Kongen:
Deres Majesteter,
Deres kongelige høyheter,
Eksellenser,
Stortingspresident,
Statsminister,
Kjære alle sammen!
Når man kommer litt oppi årene, er opplevelsesgaver det beste man kan få til fødselsdagen. En varm takk til statsministeren og regjeringen for denne flotte opplevelsen vi er så heldige å få dele med familie, venner og representanter for landet vårt her i aften!
«Det begynner å ligne et liv, dette her» – synger Ole Paus.
Det som mest av alt fyller meg på denne dagen, er takknemlighet.
Takknemlighet for et rikt og meningsfylt liv i et land jeg har fått følge gjennom en enorm utvikling. Fra krig og okkupasjon – til velstand. Fra jeg var flyktning som barn – til å bli en godt voksen monark.
Langs denne veien har jeg opplevd både medgang og motgang, av både personlig og nasjonal karakter. Men det som står igjen, er en følelse av å ha vært svært heldig.
Dronningen:
Det begynner å ligne et liv, dette her…
Et liv jeg engang levde anonymt og ubekymret i Tuengen allé på Vindern, og som skulle ende opp på Slottet. Hvem skulle trodd…? Som vi vet, var det veldig mange som heller ikke ville tro – eller tillate det.
Det at Kongen og jeg står sammen her i dag er resultat av en lang reise gjennom motstand, kjærlighet, frustrasjon, vennskap, humor – og en god del stahet!
Men da det først ble oss, begynte et liv som også for meg er og har vært meget rikt, fylt av mening og innhold. På en dag som denne takker jeg for helse, for muligheter, og for å få leve i det landet vi alle er så glade i.
Kongen:
Hva hadde Norge vært uten dugnadsånd, uten naturen, uten havet, uten frihet til å tenke, mene og tro?
Hva hadde Norge vært uten femmila, uten Holmenkollsøndagen, uten jakt, fiske og hytteliv – uten mennesker som evner å skape et liv og et virke under alle slags forhold?
Dronningen:
Hva ville Norge vært uten kvinnene i landets minste viker? Som gjennom alle tider har holdt familier og samfunn sammen, som har ventet, stridt og jobbet dobbelt, og som med kløkt og fantasi har taklet det daglige liv? Hva ville Norge vært uten det pågangsmotet som viser seg i ethvert lite samfunn som kjemper for fremtiden? Hva ville Norge vært uten fjelltoppene, utsynet, luften, friheten?
Kongen:
I tillegg til å få arbeide for Norge og det norske folk hjemme og ute, har jeg vært så heldig å få dyrke hobbyene mine – som seilingen, og få leve ut sportsidioten i meg. Heldigvis er idrett en så viktig del av Norge at den også blir en naturlig del av en konges virke. Og heldigvis viste det seg at det gikk an å være konge uten å måtte hoppe på ski! For det bekymret meg virkelig!
Gjennom alle disse årene, dette livet, har jeg fått bli kjent med land og folk, med muligheter og utfordringer, og blitt mer og mer overbevist om én ting:
Det er mennesker som er vår største ressurs. Derfor er det viktigste vi kan gjøre å se hverandre, heie hverandre frem – og legge til rette for at alle skal få brukt seg selv til beste for felleskapet.
Dronningen:
I samme grad som Kongen er sportsidiot, er nok jeg en «tur-fantast». Heldigvis er vår unike natur så viktig å bevare og vise frem for Norge at det ble naturlig for en dronning å bruke den flittig! På denne måten har det blitt en helhet over liv og gjerning. På fjellturene mine har jeg i alle år hentet ny energi, luftet tankene, hatt mitt fristed. Samtidig har jeg fått gjøre et stykke arbeid med å friste mange flere til å oppsøke og oppleve det fantastiske landskapet vårt. I dag vil jeg takke mennesker jeg har møtt gjennom alle disse årene som har delt av sine erfaringer, som har åpnet stengte dører til kirker og gallerier for meg, som har invitert meg inn!
For meg har det å fremme norsk kunst og kultur bestandig føltes både meningsfylt og nødvendig. For vi kan stadig bli flinkere til å styrke kunstens kår i Norge – slik at vi med stolthet kan stå frem som en sann kulturnasjon! Noe av det fineste vi har å by på kan oppleves nettopp her i Den norske Opera og Ballett – noe kveldens festmiddag er et levende eksempel på! I dette huset ivaretas også gammelt kunsthåndverk, og ulike fag virker sammen i en nødvendig helhet.
Kongen:
I den forbindelse må jeg få nevne at kjolen Dronningen bærer i aften er et resultat av samarbeid mellom flere dyktige fagpersoner her ved Operaen:
Én har trykket stoffet – etter et av Dronningens grafiske trykk! En annen har designet kjolen, og en tredje har sydd den. Hun ser da bra ut...?
Men kanskje viktigst oppi det hele: Hva hadde livet vært gjennom disse 80 årene uten mulighet til selv å skape et liv og en mening i plikten, i arven og gjerningen? Det var nok vanskelig for min far å følge etter min høyt aktede farfar. Og det var vanskelig for meg å følge etter min folkekjære far.
Men jeg fant fort ut at den eneste måten å gjøre det på, er å gjøre det på sin egen måte. Ved å være seg selv. Det gjelder for oss alle her i livet.
I dag takker jeg for muligheten og støtten til å fylle rollen slik det har vært riktig for meg. Dette hadde jeg ikke klart uten min hustru gjennom snart 50 år ved min side. I dag vil jeg derfor si en varm takk til Dronningen.
Det begynner virkelig å ligne et liv, dette her!
Dronningen:
Gjennom erfaring, tid og den generelle samfunnsutviklingen lærte jeg etter hvert at det gikk an å kombinere det å være dronning og det å være meg, å være Sonja. At det faktisk ikke gikk noen vei utenom!
Jeg tror vi alle trenger å kjenne at livet henger sammen.
Vi trenger et fundament, en trygghet for å kunne utvikle oss.
Jeg ønsker i aften å sende en varm takk tilbake til Kongen – selv om han en gang kalte meg trollet! – for at han har gitt meg rom til å forme rollen på en måte som er meningsfull for meg.
Ja, det begynner sannelig å ligne et liv, dette her!
Og vi gleder oss til mer av alt!
Kongen:
En varm takk til folket vårt!
Dronningen:
En varm takk til landet vårt!
Kongen og Dronningen:
Tusen takk for gaven!
